Teknikk og industriell produksjon

Du som velger teknikk og industriell produksjon bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre. Interesse for ny teknologi er også viktig.
Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, tekoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger og med registrering og dokumentasjon er svært viktig.
 

 

 

Sveisefaget

Sveiselarling Stig Harald StaurvikSveiselarling Stig Harald StaurvikSveiselarling Stig Harald Staurvik og Dan Gjøran Larsen
Sveisefaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen sammenføying av metalliske materialer ved hjelp av forskjellige sveisemetoder. Arbeidet omfatter både store og små konstruksjoner, rør, deler og detaljer og utøves på mekaniske verksteder og i skips-, olje- og gassindustrien. Faget stiller store krav til materialvalg, prosesser og metoder og krever kompetanse som tilfredsstiller internasjonale standarder og krav til kvalitet og miljø.

 

Opplæringen skal utvikle lærlingens evne til selvstendig arbeid med sveisemetoder og teknikker i tråd med gjeldende krav til kvalitet. Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler konsentrasjonsevner, øye for detaljer og evne til kommunikasjon og samarbeid på tvers av faggrupper.

 

Opplæringen skal gi trening i planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av sveisearbeid i tråd med gjeldende regelverk. Videre skal opplæringen forberede lærlingen til et arbeidsliv preget av skiftarbeid, krav til fleksibilitet og mobilitet. Arbeid i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet skal stå sentralt i opplæringen.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er sveiser.

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i sveisefaget.

 

 

Industrimekanikerfag


Industrimekanikerfaget - Jonas Ekhorn Holmgren, Hammerfest Industriservice ASIndustrimekanikerfaget - Richard Hansen, Hammerfest Industriservice ASIndustrimekanikerfaget - Erling Andrè Olsen og Karl-Even Andersen, Hammerfest Industriservice AS

 

Industrimekanikerfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen tilvirking, montering, vedlikehold og reparasjon i landbasert industri, offshorevirksomhet og skipsverft. Industrien er preget av kontinuerlig teknologisk utvikling med økende grad av automatisering. Faget skal bidra til stabil og optimal drift av industritekniske maskiner og utstyr.

 

Opplæringen skal bidra til å gi lærlingen allsidig kompetanse i tilvirking og montering av mekaniske elementer og vedlikehold og reparasjon av maskiner og utstyr. Videre skal opplæringen bidra til å utvikle lærlinger med evne til omstilling og helhetlig forståelse for mekaniske prosesser. Opplæringen skal fremme forståelse for mekanisk oppbygging, regulering og styring.

 

Opplæringen skal legge til rette for planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av arbeid. Videre skal opplæringen legge til rette for selvstendig arbeid, samarbeid med andre faggrupper og faglig utvikling. Opplæringen skal legges til rette for arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Bedriftens organisering og kvalitets-, informasjons- og beslutningssystem skal inngå i opplæringen.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er industrimekaniker.

 

 Industrimekanikerfaget - Andreas Aslaksen Sigvartsen, Mainstream avd. Rypefjord

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i industrimekanikerfaget.

 

 

 

Motormekanikerfaget

 

Motormekanikerfaget skal legge grunnlag for kompetanse innen installasjon, vedlikehold og reparasjon av motorer, drivverk, propellanlegg og aggregater. Flåten av fritidsbåter og mindre yrkesbåter er økende, og faget spiller en viktig rolle for sikkerhet og miljø i kystområdene. Faget skal fremme motormekanikerens kompetanse innen driftssikkerhet for båt og for mobile og stasjonære forbrenningsmotorer. Videre skal faget ivareta samfunnets krav til helse-, miljø og sikkerhet.

 

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler kompetanse i feilsøking, installasjon, reparasjon og vedlikehold. Opplæringen skal også bidra til å utvikle lærlingens evne til samarbeid, faglig innsikt og kommunikasjon. Videre skal opplæringen fremme kunnskap om lover, forskrifter og prosedyrer.

 Motormekanikerlærling - Magnus Eriksen

 

Opplæringen skal legge til rette for praktisk og variert arbeid med mekanikk, elektrisitet og elektronikk. Bruk av digitale hjelpemidler knyttet til planlegging, utførelse og dokumentasjon av arbeider skal inngå i opplæringen. Videre skal opplæringen fremme respekt for mennesker, materiell og miljø. Opplæringen skal legge til rette for faglig utvikling og forberede lærlingen på et arbeidsliv med krav til effektivitet og lønnsomhet.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er motormekaniker.

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i motormekanikerfaget.

 

 

 

Bilfaget - tunge kjøretøyer

Bilfaget, tunge kjøretøy skal bidra til å utvikle kompetanse innenfor feilsøking, reparasjon og service på tunge kjøretøy. Tunge kjøretøy har en sentral rolle i dagens samfunn med hensyn til transport av mennesker, dyr og gods. Faget skal fremme trafikk- og driftssikkerhet for kjøretøy. Videre skal faget bidra til at bransjen kan møte økte krav om effektivitet og skjerpede krav til reduksjon av miljøutslipp.

 

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler kompetanse i feilsøking, reparasjon og vedlikehold. Videre skal opplæringen legge grunnlag for faglig innsikt og utvikling, evne til selvstendige vurderinger, samarbeid og kommunikasjonsferdigheter.

Opplæringen skal legge til rette for praktiske arbeidsoppgaver innen mekaniske, elektriske og elektroniske systemer. Bruk av digitalt utstyr skal inngå i opplæringen. Videre skal opplæringen bidra til å utvikle den enkeltes fagstolthet og respekt for mennesker, miljø, utstyr og kostnader. Opplæringen skal vektlegge krav til helse, miljø og sikkerhet.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er bilmekaniker, tunge kjøretøy.

   Bilfaget, tunge kjøretøy - Steve Bjørnå, Boreal Transport Nord AS

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i bilfaget - tunge kjøretøy.

 

 

 

INDUSTRIMONTØRFAGET

 

Industrimontørfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innenfor montering, testing og kontroll av komponenter og anlegg til landbasert industri, offshorevirksomhet og skipsverft. Delproduksjon foregår internt i bedriftene og hos eksterne leverandører. Faget skal bidra med kompetanse til sammenstilling og fullføring av mekaniske produkter med høye krav til kvalitet og funksjonalitet. Videre skal faget bidra til å ivareta høye krav til helse, miljø og sikkerhet.

 

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler kompetanse i montering og bygging av maskiner og elektromekanisk utstyr og reparasjon og vedlikehold på egenmontert utstyr. Videre skal opplæringen bidra til utvikling av prosessforståelse og allsidighet innenfor det mekaniske området. Opplæringen skal også fremme en helhetlig forståelse av samspillet mellom konstruksjon, oppbygging og regulering av mekaniske produkter og bidra til at lærlingen utvikler evne til nøyaktighet og faglig utvikling.

 

Opplæringen skal legge til rette for planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av arbeid. Videre skal opplæringen vektlegge sikkerhet ved arbeid i farlige miljøer. Opplæringen skal også legge til rette for selvstendig arbeid, samarbeid og kommunikasjon med andre yrkesgrupper. Bedriftens styrings- og kontrollsystemer og informasjons- og beslutningssystem skal inngå i opplæringen.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er industrimontør

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i industrimontørfaget.

 

 

 

CNC - MASKINERINGSFAGET

 

CNC-maskineringsfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse i datastyring av maskiner for produksjon av mekaniske deler og komponenter. CNC er en forkortelse for Computer Numerical Control og betyr datastyring og kontroll av bevegelser med hastigheter, posisjoner, retninger og tilstandssensorer på maskiner. Nasjonal og internasjonal industri setter høye krav til kvalitet, standardisering, prosedyrer, kontroll og dokumentasjon. CNC–maskineringsfaget skal medvirke til å utvikle fagkompetanse som tilfredsstiller slike krav.

 

Opplæring i CNC–maskineringsfaget skal bidra til at lærlingen utvikler evne til å arbeide selvstendig, nøyaktig og kvalitetsbevisst etter tegninger og prosedyrer. Videre skal opplæringen fremme refleksjon, kreativ tenking og ansvarsbevissthet. Opplæringen skal fremme evne til faglig utvikling og evne til å håndtere utfordringer.

 

Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen får variert trening i planlegging, programmering, produksjon og dokumentasjon. Videre skal opplæringen bidra til forståelse for standarder og lønnsomhet. Opplæringen skal legge til rette for samarbeid med kollegaer og fremme respekt for mennesker, miljø, maskiner og utstyr.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er CNC-operatør.

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i CNC-maskineringsfaget.

 

 

 

NDT - KONTROLLØRFAGET

 

 

NDT er forkortelse for Non Destructive Testing. Faget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen bruk av ikke-ødeleggende metoder for å verifisere produkter i henhold til tekniske tegninger, standarder og spesifikasjoner. Videre skal faget bidra til at produkters kontrollerbarhet ivaretas fra design til ferdig produkt. Faget skal fremme nøyaktighet og sporbarhet og ivareta høye krav til helse, miljø og sikkerhet.

 

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler praktiske evner og faglig innsikt i arbeid med manuelle og digitale måleverktøy og med NDT-metoder i tråd med kvalitetssystemer. Videre skal opplæringen fremme evne til selvstendighet og ansvarsbevissthet og til å håndtere utfordringer. Opplæringen skal styrke lærlingens kunnskap om fagterminologi, dokumentasjon og presentasjon av resultater.Opplæringen i NDT-kontrollørfaget skal legge til rette for at lærlingen får variert trening i kontrollarbeid og forståelse for produksjonsprosesser knyttet til kontroll av produkter. Videre skal opplæringen legge til rette for samarbeid med kollegaer om faglige spørsmål og kommunikasjon med kunder. Gjeldende regelverk, nasjonale og internasjonale standarder og retningslinjer skal stå sentralt i opplæringen. Fagetikk skal også inngå i opplæringen.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er NDT-kontrollør.

 NDT-kontrollørfaget - Ariell Kristin Larsen, Norwegian Welding Controll ASNDT-kontrollørfaget - Jøran Alexander Ring, Norwegian Welding Control AS

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i NDT-kontrollørfaget.

 

 

 

INDUSTRIRØRLEGGERFAGET

 

Industrirørleggerfaget skal danne grunnlag for yrkesutøvelse innen produksjon, montering og vedlikehold av rørsystemer til industrien, både på land og offshore. Industrien leverer varer i et internasjonalt eksportmarked med høye krav til kvalitet og effektivitet. Faget skal fremme stabil produktkvalitet og bruk av automatiserte produksjonsmetoder og bidra til å utvikle fagkompetanse som kan følge utviklingstendenser i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt.

 

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler ferdigheter knyttet til montering, vedlikehold og testing av røranlegg og rørinstallasjoner. Videre skal opplæringen fremme utvikling av evne til nøyaktighet, refleksjon og kritisk vurdering. Opplæringen skal bidra til å utvikle forståelse for helheten i faget og analyse-, system- og sikkerhetsforståelse.

 

Opplæringen skal legge til rette for trening i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og kvalitetsarbeid. Videre skal opplæringen legge til rette for samarbeid og selvstendig arbeid og anvendelse av ny teknologi. Arbeid innenfor gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og internasjonale og nasjonale standarder inngår i opplæringen.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er industrirørlegger.

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i industrirørleggerfaget.

 

 

 

PLATEARBEIDERFAGET

 

 

Platearbeiderfaget skal legge grunnlag for arbeid med å forme plater, rør og profiler og sammenføying til større komponenter og konstruksjoner. Platearbeiderfaget utøves i skipsindustrien, offshore og i landbasert industri og følger nasjonale og internasjonale standarder og normer.

 

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler forståelse for produksjonsprosesser, materialer, kvalitet og økonomi. Gjennom opplæringen skal lærlingen utvikle evne til nøyaktighet, tegningsforståelse og arbeid etter spesifikasjoner og prosedyrer. Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler evne til å samarbeide med andre faggrupper.

 

Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen får bred og variert trening i material- og platebearbeiding og i sammenføyingsmetoder. Opplæringen skal gi trening i planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av utført arbeid. Arbeid i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet skal stå sentralt i opplæringen.

 Platearbeiderfaget - Jørgen Isaksen, Hammerfest Industriservice AS

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er platearbeider.

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i platearbeiderfaget.

 

 

 

PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET

 

Produksjonsteknikkfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen framstilling av produkter i prosess-, metallurgi- og vareproduksjonsbedrifter. Videre skal faget bidra til kompetanse i styring og drift av produksjonsmaskiner og utstyr og sammenstilling av produkter. Faget skal bidra til å ivareta krav til høy effektivitet, stabil produktkvalitet og bruk av automatiserte produksjonsmetoder. Faget skal også fremme konkurransedyktig produksjon til markeder i inn- og utland.

 

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler kompetanse i drift av operative arbeidsprosesser. Videre skal opplæringen fremme utvikling av kompetanse i framstilling av produkter og styring av prosesser fra råmateriale til sluttprodukt. Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler forståelse for samspillet mellom mekanisk oppbygging, mekanisk regulering og elektronisk styring. Videre skal opplæringen fremme omstillingsevne med vekt på fleksibilitet, effektivitet og vurdering av kvalitet.

 

Opplæringen skal legge til rette for planlegging, produksjon og kvalitetssikring av arbeidet. Videre skal opplæringen legge til rette for selvstendig arbeid og samarbeid i et faglig fellesskap. Opplæringen skal fremme lærlingens evne til egenvurdering, mestring og refleksjon. Helse, miljø og sikkerhet skal inngå i alle deler av opplæringen.

 

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Yrkestittel er fagoperatør i produksjonsteknikk.

 

Les om skoleløp, aktuelle arbeidssteder, sentrale arbeidsoppgaver og personlige egenskaper på www.vilbli.no.

 

Læreplan i produksjonsteknikkfaget.