IKT-servicefaget
En IKT-servicemedarbeider jobber med drift og vedlikehold av nettverk og software, i tillegg til brukerstøtte og service.
Som IKT-servicemedarbeider jobber du med drift og brukerstøtte, opplæring og rådgivning i forbindelse med til arbeidsplassens IKT-løsninger og IKT-infrastruktur.
Det daglige arbeidet kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass, men for en IKT-servicefaglært er det nødvendig å ha god kjennskap til bedriftens IKT-systemer.
Vanlige arbeidsoppgaver for en IKT-servicemedarbeider
- hjelpe og gi råd om IKT til ansatte på arbeidsplassen
- være med på å installere, drifte og vedlikeholde nettverk og programvare bedriften benytter seg av
- bidra i vurderingen av hvilke IKT-løsninger bedriften skal satse på
- bidra til å videreutvikle og effektivisere virksomheten ved hjelp av IKT
- sørge for at bedriften har et godt digitalt arbeidsmiljø – kan innebære at du holder kurs, eller gir råd og opplæring i bruk av IKT-systemer
- ha ansvar for at forskrifter, lover og standarder følges, samt at informasjonssikkerheten og personvernet ivaretas
Mange IKT-servicefaglærte arbeider som IT-konsulenter
. Tidligere ble faget i videregående opplæring kalt IKT-driftsoperatør.
Personlige egenskaper
IKT-servicemedarbeidere må til enhver tid være oppdatert på ny teknologi, nye IT-løsninger og arbeidsverktøy. Du vil ha mye kontakt med både medarbeidere, kunder og leverandører, og du må være flink til å kommunisere, formidle og samarbeide. Du må arbeide systematisk og nøyaktig, og være i stand til å finne informasjon og løsninger på problemer. I mange tilfeller må du kunne beherske teknisk engelsk, siden brukerveiledninger ofte er engelskspråklige. Evne til å takle omstilling og endring i et fagfelt i stadig utvikling er nødvendig.
Utdanningsløp
Utdanning til IKT-servicemedarbeider er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:
- Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
- Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag. - Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.
- Fakta
-
Hvor jobber en IKT-servicemedarbeider?
IKT-servicemedarbeidere er ansatt i små og store bedrifter. Du kan være en del av et IKT-team på en stor arbeidsplass, eller fungere som eneste IKT-medarbeider i en liten bedrift. Det er stort behov for IKT-kompetanse både i offentlig og privat sektor. -
Utdanning
• VG1 Service og samferdsel
• VG2 IKT-Servicefag
• 2 år som lærling -
Videre utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanse -
Medlemsbedrifter
-
Fagansvarlig
Kjersti Storvik
Opplæringskonsulent
Tlf. 95 97 05 05
kjersti@hfo.no
- Lenker
-
Vil bli
-
Utdanning
-
Utdanningsdirektoratet
-
Troms og Finnmark fylkeskommune
Kontor- og administrasjonsfaget
Kontor- og administrasjonsmedarbeidere utfører mange ulike administrative oppgaver.
Som kontor- og administrasjonsmedarbeider kan du ha svært ulike arbeidsoppgaver avhengig av hvilken bedrift du jobber i. I all hovedsak dreier det seg om service, kundebehandling og kontoradministrative oppgaver.
Vanlige arbeidsoppgaver for en kontor- og administrasjonsmedarbeider
- besvare epost og telefoner
- håndtere post
- service, kundebehandling og brukerstøtte
- enkel saksbehandling
- regnskaps- og lønnsarbeid
- prosjektarbeid
- planlegge arrangementer, kurs og konferanser
- registrere timelister, fakturaer og lignende
Det er nødvendig med gode datakunnskaper, og kunnskap om de regelverk som gjelder for arbeidsgiver. Dette kan variere mye fra bransje til bransje.
Dette yrket har mange ulike stillingstitler. Eksempler på stillingsbetegnelser er kontorfaglært, kontorarbeider, kontormedarbeider og administrasjonsmedarbeider.
Personlige egenskaper
Som kontor- og administrasjonsmedarbeider må du kunne arbeide strukturert og effektivt. I perioder kan du oppleve tidspress og korte tidsfrister, og det er viktig å kunne håndtere dette. Du jobber i et serviceyrke og må like å hjelpe andre, både kolleger og kunder. Kontor- og administrasjonsmedarbeidere må også kunne uttrykke seg godt skriftlig og muntlig.
Utdanningsløp
Utdanning til kontor- og administrasjonsmedarbeider er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:
- Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
- Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag. - Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.
- Fakta
-
Hvor jobber kontor- og administrasjonsmedarbeidere?
Som kontor- og administrasjonsmedarbeider kan du være ansatt i både offentlige og private virksomheter som har behov for å få utføre kontorarbeid og administrative oppgaver. Du kan også være ansatt i service- og informasjonssentre, eller bedrifter som leier ut slike tjenester. -
Utdanning
• VG1 Service og samferdsel
• VG2 Salg, service og sikkerhet
• 2 år som lærling -
Videre utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanse -
Medlemsbedrifter
-
Fagansvarlig
Kjersti Storvik
Opplæringskonsulent
Tlf. 95 97 05 05
kjersti@hfo.no
- Lenker
-
Vil bli
-
Utdanning
-
Utdanningsdirektoratet
-
Troms og Finnmark fylkeskommune
Logistikkfaget
En logistikkoperatør arbeider med transport av varer. Lasting, lossing og klargjøring for forsendelse av gods er vanlige oppgaver.
Som logistikkoperatør jobber du med transport av varer. Du skal sikre at varer som mottas, lagres, sorteres og sendes ikke blir skadet og at de kommer fram til kunden til avtalt tid.
Dette innebærer blant annet sikring av last og planlegging, lagring og klargjøring for forsendelse av gods. En del av arbeidet innebærer dokumentbehandling og kundeservice. Du kan også jobbe med administrasjon av logistikk.
Vanlige arbeidsoppgaver for en logistikkoperatør
- Mottak, sortering, interntransport og utlevering av varer og gods
- Lasting og lossing med tekniske hjelpemidler
- Bruk av elektroniske verktøy for registrering av varer og gods
- Kundebehandling
- Planlegge vareflyt og lagring
- Elektronisk dokumentbehandling og tollbehandling
- Vedlikehold og bruk av teknisk utstyr
- Spedisjon (sending eller mottak av varer og gods) og transportplanlegging
Logistikkoperatøren kalles også lagerarbeider.
Personlige egenskaper
Som logistikkoperatør må du ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Du må også kunne arbeide selvstendig, planmessig og nøyaktig. Du bør være serviceinnstilt og vennlig.
Utdanningsløp
Utdanning til logistikkoperatør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:
- Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
- Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag. - Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.
- Fakta
-
Hvor jobber logistikkoperatører?
Som logistikkoperatør kan du arbeide i transportbransjen, på godsterminaler eller flyplasser. Du kan også jobbe i en rekke andre bransjer, som handelsbedrifter, treforedlingsindustri, mekanisk industri, verkstedindustri, metallurgisk industri og annen industri eller næringsvirksomhet. -
Utdanning
• VG1 Service og samferdsel
• VG2 Transport og logistikk
• 2 år som lærling -
Videre utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanse -
Medlemsbedrifter
-
Fagansvarlig
Nicolai Ringlund
Opplæringskonsulent
Tlf. 48 15 55 66
nicolai@hfo.no
- Lenker
-
Vil bli
-
Utdanning
-
Utdanningsdirektoratet
-
Troms og Finnmark fylkeskommune
Yrkesbeskrivelsen er basert på åpne data fra utdanning.no og er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD).
Teksten vedlikeholdes på yrkessiden på utdanning.no.